Tanker

Livet mitt er helt meningsløst.Det har i hvertfall vært sånn det siste året.

Jeg skulle aldri tatt det friåret.Det friåret har ødelagt mye for meg.Psykisk.Planen var hele tiden og skaffe seg jobb og jobbe hele det året,og starte på skolen nå til høsten.Men jeg ble lat.Jeg fikk aldri ting gjort.Jeg hadde plutselig ingenting og gjøre.Siden jeg var utrolig lite ute,så vokste angsten seg uten at jeg var bevisst på det.Det var ikke før jeg begynte og gå ut,kanskje en kjapp tur til byen at jeg la merke til hvor mye den har vokst i løpet av året.Jeg hadde aldri problemer med og gå til butikken før.Nå har jeg det,i hvertfall hvis det er mange folk.Jeg tenker for mye.Når jeg først har fått den tanken at jeg begynner og bli ukomfortabel,så vil ikke den tanken forsvinne.Jeg er som oftest alene når jeg går ut.Så jeg er da alene med den tanken,og jeg klarer ikke og riste den fra meg.Jeg blir oppmerksom på alt rundt meg.Folk som ser på meg,samtalene rundt meg.Det er også da jeg legger merke til hvor mange folk som er der.Det er da jeg får den innesperrete følelsen.Følelsen at det er ingen vei ut derfra.Følelsen av og være sperret av masse folk.Det er da jeg sliter med pusten,jeg får panikk..og jeg klarer ikke og riste den av meg.Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.Jeg står helt alene,og jeg føler blikkene i nakken på meg.Jeg blir svimmel,og jeg må sette meg ned..og prøve og roe meg ned.

Mennesker,jeg klarer ikke mennesker.Spesielt ikke mange av dem.

 

-I know I'm not alone,but it sure as hell feels like it-

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Sandra

Sandra

19, Sandefjord

Musikk.Game.Sove.Tattoveringer.Mote.Sminke.Sommer.Regn.Iste.Og ja,jeg har angst.

Kategorier

Arkiv

hits